Jeg begynner jo så klart å mimre selv, jeg var heldig å få oppleve en kjempe fin fødsel! Den var kort, men veldig intens og jeg var frisk og rask etter på (selv om da det stod på som værst var det ett intenst smertehelvete uten like! hehe) , jeg var full av adrenalin og jeg lå våken så og si hele natten for å bare ligge å kikke på jenta vår... Trodde ikke det var mulig å bli så forelsket på denne måten, man blir så altoppslukt av denne lille bylten som ligger der i armene dine.. Prøver så godt jeg kan å minnes hvordan hun luktet, hennes første lille gråt, de dype mørke øynene hennes... Hun var så perfekt som jeg aldri hadde drømt om å håpe på <3
3220g, 48cm lang og 34cm rundt hodet - med andre ord helt perfekt!
sukk... håper jeg får oppleve det en gang :-)
SvarSlett